Gå til innhold

72 Han viste miskunn mot våre fedre
og husket på sin hellige pakt,

Kristina Kappelin er aktuell med boka «Paven som kom ned til jorden»

Foto: Kristina Kappelin er aktuell med boka «Paven som kom ned til jorden»

Pave med bakkekontakt

13. september 2017. Av: Eleni Maria Stene

Pave Frans er ikke helt som andre paver. Han møter mennesker uten pomp og prakt og feirer bursdag sammen med hjemløse...

Den svenske journalisten og forfatteren Kristina Kappelin er selv agnostiker, men har stor sans for pave Frans. I boken Paven som kom ned til jorden forteller hun om en radikal, ydmyk og sterk personlighet og leder.

– Jeg ble interessert i ham fra første dagen han ble pave. Gjennom en argentinsk mann som bor i Sverige fikk jeg også mulighet til å treffe ham. Det var et fantastisk møte, uventet og spennende. Jeg kjente mer og mer att jeg ville fortelle pavens historie og jo mer jeg fikk dere på, desto mer nyfiken ble jeg. Til slutt ble det en bok, forteller Kappelin, som har bodd i Italia en årrekke og mellom annet vært SVTs medarbeider i Roma og Vatikanet. Interessen for Italia ble vekt allerede i barndommen da besteforeldrene lokket familien på ferie til sydligere strøk. (I dag er Kappelin gift med en italiener, hun har jobbet som utenriksmedarbeider over 30 år og også gitt ut prisbelønte bøker.)

En fattig kirke for de fattige

– Boken forteller om pave Franciskus som jeg opplever som en svært positiv røst i verdenssamfunnet. Til forskjell fra sine forgjengere er han ikke interessert i pomp og prakt, og han vil ha «en fattig kirke for de fattige». Det er troverdig ettersom han lever som han gjør. Frans har, tror jeg, fått mange til å igjen oppdage hvor vakkert det kristne kjernebudskapet er og hvor relevant det er i verden i dag. Paven har ved hjelp av noen enkle symbolhandlinger vist at han først og fremst vil være en sjelesørger, ikke en kirkehersker på en trone. Han bor i en enkel liten leilighet i Vatikanet, han bruker ennå sitt gamle sølvkors og spiser heller bursdagsmiddag med Romas hjemløse enn med kardinaler og statsmenn. Han forsøker å reformere Den katolske kirke og føre den nærmere vanlige mennesker og dem som virkelig behøver hjelp og støtte. Dagens pave renser opp og reformerer Vatikanet, og han tar tydelig og aktiv stilling i store internasjonale spørsmål, som for eksempel migrasjon og klimaspørsmål. Det gjør at verden lytter til ham, tror forfatteren.

Alle er velkommen

Kappelin karakteriserer paven som svært vennlig og «vanlig», men med en spesiell, sterk åndelig utstråling. Dessuten har han humor og er interessert av i å høre andres synspunkter. Populariteten skyldes også evnen til å kommunisere og viljen til å åpne kirken for alle, tror hun.

– Han taler slik at folk forstår og minner mennesker på hva kristendommen faktisk er, ikke en lang moralpreken, men en måte å leve i fred med seg selv og andre. Paven sier også at hans kirke skal være som «et feltsykehus etter en krigshandling», alle skal være velkommen, ingen skal dømmes i forkant. Men det er langt fra alle som verdsetter paven. Innenfor Vatikanets murer er det mange gamle kardinaler som synes han er alt for radikal, sier Kappelin, som tror att boken hennes passer for folk flest. – Det er en biografi over en uvanlig mann som har en spennende utvikling, som man forstår ofte har brutt med sin samvittighet, har hatt det vanskelig, men kommet tilbake. Frans er også en av verdens mektigste ledere, som leder for nærmere 1,3 milliarder katolikker og sympatisører som ikke er katolikker. Det gjør ham interessant også utenfor den religiøse dimensjonen.

9788254313602
Boka kjøper du i Nettbokhandelen.

– Hva kan protestanter i Norden lære av Paven?

– Når katolisismen er som best, er den vennligere, mer tolerant og mer fylt av tilgivelse enn protestantismen. Jeg kjenner det svært sterkt i det italienske samholdet. Mennesker er snillere mot hverandre og har lettere å tilgi hverandre. Veldig mange er også engasjert i ulike typer av veldedighetsarbeid helt frivillig fordi de vil hjelpe andre. Jeg tror det finnes en risiko i Skandinavia for att man stirrer seg blind på det vi synes er feil i katolisismen, som nei til abort, prevensjon, innstilling til homoseksualitet osv. Det er det kirken sier, men ikke nødvendigvis det de troende løfter frem.