Gå til innhold

72 Han viste miskunn mot våre fedre
og husket på sin hellige pakt,

Kitt Austgard, PhD/forfatter

Foto: Kitt Austgard, PhD/forfatter

Hva har kjønn med saken å gjøre?

17. oktober 2017. Av: Kitt Austgard

De hadde en underordnet posisjon i sin egen samtid, og kanskje har de det fortsatt. Det gjelder våre kvinnelige pionere, modige foregangskvinner som brøt alle normer og skapte endringer vi alle kan nyte godt av i dag.

Er disse kvinnene i ferd med å bli glemt? I et intervju med Hilde Vinje, Klassekampen den 7. august 2017, stiller Ingrid Grønli Åm spørsmål ved hvorfor store kvinnelige filosofer fortsatt glimrer med sitt fravær på pensumlistene, rimelig godt kjent i sin egen tid, men glemt i ettertid. Trolig har mange av våre kvinnelige tenkere lidd samme skjebne og blant disse står utvilsomt Ulrikke Eleonore (Rikke) Nissen (1834-92).

Rikke Nissen

Nissen var den første i Norge til å definere sykepleien som en teoretisk profesjon, ble landets første lærerinne i sykepleie og forfatteren bak den første læreboken i sykepleie. Det skulle man tro kvalifiserte til en plass i landets historiebøker, men når så ikke har skjedd må det det være lov å stille spørsmål. Heller ikke innenfor sykepleiefaget har hennes tekster blitt viet større oppmerksomhet. Sannsynligvis er det bare noe få med «spesiell interesse» som kjenner til hennes tenkning i dag, og med fare for å fremstå sutrete kan jeg ikke nekte for at det har vært vanskelig å få ut stoff av og om Rikke Nissen. Hun utga rundt femti fagartikler, fire bøker, pluss utallige beretninger og innlegg. Utrustet med et skarpt intellekt, kritisk granskende, plasserte hun seg selv freidig på linje med samtidens autoriteter på universitetet og kirken, og det lenge før kvinner hadde tilgang på høyere utdannelse her til lands. Hennes ideer var radikale og markerte et tidsskille, faghistorisk og kvinnehistorisk.

«Folkevennen»

Hennes første artikkelen kom ut i 1865 i opplysningsbladet «Folkevennen». Her tar hun til ordet for at diakonien skal være et selvstendig embete innenfor kirken, likeverdig det geistlige. Ikke overraskende kom kritikken, skjønt den synes ikke å ha plaget henne nevneverdig. Snauere var hun heller ikke i synet på den faglærte sykepleien, hvor hun i en artikkel i 1884 hevder at sykepleierens virksomhet er like viktig som legens og bør derfor ha en utdannelse tilsvarende de «medicinske Studerendes». Hvor radikalt dette var forstå vi når vi vet at sykepleie på denne tiden ble betraktet som noe av det simpleste man kunne geskjeftige seg med, ufaglært og lite respektert. Mange ønsket nok en forbedret sykepleie, men teori og forskning var neppe inkludert.

Læreboken

Utgivelsen av «Lærebog i Sygepleie for Diakonisser» som kom i 1877, ble en komplisert affære. Jovisst trengte landet en lærebok, behovet var skrikende, det var bare så innmari kjedelig at den var skrevet av en kvinne. Nissens målgruppe var diakonissene, som på denne tiden representerte den eneste faglærte gruppen av sykepleiere her i landet. Nivået var høyt og bygget på anerkjente engelske, tyske og norske fagfolk. Mikrobiologien var ved sitt store gjennombrudd og Nissen fulgte nøye med. Faren for overføringen av smittestoffer er et gjennomgående tema, viktigheten av å skille mellom rent og urent. Nyere forskning tilføyes underveis under såkalte «anmerkninger». Så startet bråket. Professor Lockmann, som var særlig opptatt av de hygieniske prinsipper, ønsket boken ut på det åpne markedet. Det ville ikke Nissen, men gikk med på at det ble trykket et opplag på 200 bøker som ble lagt ut til salgs i P. T. Mallings Boghandel. Trykkeren, Christian Johnsen, statsrevisor og grunnleggeren av bladet «Almuevennen» ble også begeistret for boken og ønsket å gi den ut som eget bilag til bladet. Det førte til en heftig konflikt, hvor Nissen til slutt så seg nødt til å bruke advokat, men som ingen vei kom. Boken kom ut som bilag i tre omganger, men da som «Almuevennens Lægebog». Salget i bokhandelen gikk tregt. Hva skulle man egentlig med en egen lærebok? Det hadde man da klart seg utmerket godt uten. Dessuten var leseferdighetene lite å rope hurra for. Mange mente at den var alt for «teoretisk» og derfor skadelig for den feminine tenkning, noe Nissen beskriver som vrangforestillinger og viser til at selv i et sivilisert land som England dør ett av syv barn før det har nådd året. Kvinner trenger teoretiske kunnskaper.

En religiøs urokråke

Rikke Nissen lanserte en rekke nyskapende ideer, men mottok i liten grad noen ære eller heder for sine nyvinninger. Det var det andre som gjorde. Hun sluttet imidlertid aldri å engasjere seg og fortsatte skrivingen helt til hun døde av lungebetennelse den 10. januar 1892. Som kvinne av borgerklassen og diakonisse falt hun på mange måter utenfor fellesskapets etablerte rammer, en religiøs urokråke som var vanskelig å identifisere seg med.

Har kjønn noe med saken og gjøre?

9788254313442
Boka kjøper du i Nettbokhandelen.

Hennes beskjeden plass i rekken av landets pionere reiser naturlig nok spørsmål knyttet til likestillingen mellom kjønnene. Er historiefaget fortsatt mannsdominert? Mye tyder på det. Heller har ikke hennes filosofiske antagelser når det gjelder fagets identitet og etiske fundament fått noen større oppmerksomhet. Et stort verdifullt forskningsmateriale ligger derfor og støver ned. Hvorfor? Som student ønsker du selvsagt gode karakterer og det å vise til en forholdsvis ukjent teoretiker, kan være risikabelt. Kan heller ikke huske at Rikke Nissen sto på pensumlisten ved Institutt for sykepleievitenskap da jeg studerte der på 90-tallet. Det er mulig yrkes status som typisk kvinneyrke har hatt noe å si, men det vet vi ikke. Nissen skrev innenfor en religiøs kontekst. I hvilken grad det har vært en bremse i videreføringen av hennes tenkning er et åpent spørsmål, men utenkelig er det vel ikke.

Den første biografien over Rikke Nissens liv og virke kommer ut på Verbum forlag høsten 2017.

Rikke Nissen

Kitt Austgard og Berit Hovland

I kamp og kjærlighet
Les mer 398,-